JARLE K. ØVREHUS – 05.05.2007

I et tidligere nummer av KultOrg (årg. 5, nr. 1) fikk dere en liten innføring i stedet Rossland hvor Vegard Chapman og undertegnede var på tur for to år siden for å innta dette hellige stedet. Likevel, en kjapp liten innføring er ikke nok når det gjelder dette, derfor synes jeg det er på sin plass med en artikkel om Rossland og funnene.

Rossland
Rossland ligger i Sokndal kommune i Rogaland og innehar områder med gammel kultus. Selve navnet Rossland menes å komme fra Hrossland, ”hestelandet”. Frøy og fruktbarhetskultus er gjerne tilknyttet hester, og Frøy og Frøya har spesielt mange stedsnavn etter seg. I tillegg finnes det en god del reiste steiner og steinsetninger som det utvilsomt har vært gammel dyrkelse ved. Frøyland, Frøytlog, Frøyholmen, Frøysundet og Frøysåkeren; Piggsteinen, Lammahedlo, Alteret og flere andre reiste steiner og navn tilknyttet disse, vitner om stor kultisk aktivitet i forne tider akkurat i dette området. Det er ikke til å stikke under en stol at det helhetlige bildet ikke kan males frem igjen etter årtier og kanskje århundrer med neglisjering og fjerning av spor etter kultisk aktivitet. Navn er gått i glemmeboken, gamle tradisjoner er for lengst erstattet med nye og en av bøndene i området trenger flere grunnmurssteiner. Og hva er vel bedre å ta enn disse fint tilhugde bautasteinene som står til skjensel og unytte alle steder?

Øvrehus poserer foran blotekar
Øvrehus poserer ved to blotekar i granitt. Se detalj på siste bildet.

Hustuft
Heldigvis er det enkelte lyspunkt der inne i mørket. Hustupto, en åskam på Store-Rossland, har i tillegg til en rekke langhauger og rundhauger også en hustuft fra jernalderen. Som en analogi til Hustupto kan det nevnes at det gikk et sagn om Raknehaugen på Romerike at under flere lag med tømmer lå det en konge med sin hvite hest – som viste seg å stemme med hva de fant under utgravningene. Det samme kan sies om Hustupto: en tradisjon fra den tiden da en jernalderhustuft kunne gjenkjennes som nettopp en hustuft har holdt seg i hevd helt inn i tider hvor kun fagfolk kan gjenkjenne den samme hustuften. Dette vitner om at tradisjonene og kultusrestene ikke alltid lar seg tvinge i kne selv om menneskene prøver så godt de kan. Som nevnt tidligere finnes det også på denne åskammen fire langhauger, fire rundhauger, en rundrøys og en langrøys. Disse kan tolkes inn i en kontekst hvor gravplassen på åskammen kan ha fungert som åsted for regelmessige samlinger og ofringer. På jernalderens gårdsgravfelt fremstår gravene mer som minnesmerker for gårdens historie enn for fremstående enkeltindivider. I Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 hører vi om haugodelsmenn som hadde sine forfedre i gårdens hauger som et synlig tegn på familiens nedarvede rett til jorda og ble oppfattet som en form for betryggende skytsånder. Det vil si at forfedrekult må ha stått sterkt på Rossland og at haugene har fylt en rolle som kultplass og rettslig sentrum på gården. Som vi i KultOrg har terpet på mange ganger tidligere, er oppfattelsen av et samfunn med en integral kultur – det vil si et samfunn hvor alle enheter og institusjoner ikke er skilt fra hverandre men uløselig knyttet til hverandre – svært viktig for forståelsen av den forne tiden.

Å støte
Det er flere reiste bautasteiner på Rossland, og at disse har hatt en sterk tilknytning til en fruktbarhetskultus er uten tvil. Den ene av disse to kalles for Pinkesteinenog selv om navnet i dag kanskje kan virke vulgært (pinke = urinere på svensk) bør navnet oppfattes på lik linje som selve fallosen. Pigg, pinke, pik, pikk og pigge er alle ord som har et felles opphav og som har en nogenlunde lik betydning. Hvor langt tilbake den vulgære betydningen går, er vanskelig å si, men det er tydelig at dette ordet som på germansk ville vært *pka-, har en tilknytning til fallossteiner. En annen reist stein på Rossland heter for Piggsteinen og ikke mange kilometerne unna på Haneberg kalles en annen stein for Piggstein. Fallossteiner kan tolkes som et symbol for menneskelig virilitet og livslyst, i likhet med den sterkt markerte fallosen på en del helleristninger.

På haugen der står en skammel
De kulturminnene som finnes på Hustupto på Rossland er vel i seg selv ikke særlig spesielle i nasjonal sammenheng selv om konteksten kan være spennende med alle teofore navn og hellige steder. Det som gjør Rossland så særlig interessant er det man finner på den lille åsen Haugen som ligger like ved Hustupto. Her står nemlig en av Norges og også Nordens svært få bevarte horger (eller hva som tolkes som en horg) og her i KultOrg har vi flere ganger avbildet denne horgen eller alteret. Horgr kan forklares som en helligdom av stein og det fortelles i gamle kilder at de kristne skulle ”brenna hóf ok brjóta horga” noe som vil tilsi at et hov består av tre og en horg av stein. Denne helligdommen, Alteret eller Skammelen som den gjerne kalles, består av en kraftig helle som måler 1,25 m x 0,80 m og som ligger på to oppbygde steinføtter. Det hele ser ut som et steinbord. Men, selv om dette ”steinbordet” står i ensom majestet oppe på Haugen, er det på ingen måte i ensom majestet i en kultisk kontekst. På begynnelsen av 1700-tallet fant sersjant Lars Rosland et steinhode hugget ut i en lokal bergart, noritt eller labradoritt, i en røys rett nedenfor Alteret. Sammen med en steinsokkel og to kar som også ble funnet i samme røys og tolkes som blotekar, ble hodet levert inn til Dalane Folkemuseum på begynnelsen av 1900-tallet. Det er med rimelig stor sannsynlighet at man kan sette alle disse steinformasjonene i sammenheng. Alteret, sokkelen, steinhodet og blotekarene tilgjort i samme bergart: alle har de stått oppe på denne haugen hvor man har hatt en vid utsikt både mot de levendes og de dødes verden. Her har offeret stått, til ære for farne generasjoner og til ære for kommende. I det ene steinkaret er det skålgroper i toppen og dette vitner om kultbruk. Steinhodet, som kalles for Rosslandsguden, er også et av Norges og Nordens få funn av dette slaget. Det er 58 cm høyt og ca 20-30 cm bredt. Nesen er skadet, og det har mest sannsynlig skjedd i nyere tid. Selv om meningene opp igjennom tidene har vært delte, vil de fleste tolke steinhodet til å være fra førkristen tid. Det er funnet flere hoder utført i både stein og tre; støtter, statuer og enkelthoder i Norge og Norden generelt, og mange mener at Rosslandsguden har sine keltiske paralleller. I Storbritannia er det funnet flere steinhoder som ligner veldig på hodet fra Rossland. Impulser fra keltiske områder til Danmark, hvor også flere steinhoder fra ca 100 – 600 e. v. t. er funnet, har gått videre til Norge, Rogaland og Rossland. I Valle i Setesdalen, ikke så altfor langt unna Rossland er det funnet et steinhode som kalles for Oddebildet. Dette hodet er vesentlig mindre, men viser tydelig at hoder av stein og tre har vært en del av kultusen.

Horget på Rossland i yr
Horget på Rossland

Oppsummering
Som en generell oppsummering kan man si at Rossland absolutt er verdt et besøk. Hustupto og Haugen på Rossland og andre nærliggende områder med sine unike kulturminner er noe man gjerne må ta over flere dager. I tillegg må man ikke glemme å ta turen innom Dalane Folkemuseum som altså innehar Rosslandsguden og blotekarene. Man må bare huske på å ikke gjøre som Vegard Chapman og undertegnede gjorde den gangen vi var der, nemlig å ikke sjekke åpningstidene før man drar dit. Gjør man det, er man garantert en opplevelsesrik tur. I det hele tatt virker det ikke som om Rosslandsområdet er spesielt kjent i nasjonal sammenheng selv hvor unikt det egentlig er, så derfor er denne lille artikkelen ment som opplysende informasjon over et av våre mest interessante og verneverdige kulturminner.

Detalj av blotekar
Detalj av blotekar i granitt

Fra KultOrg nr 2-3 årg. 7, 2007